EN
1） Snarvei
Også kjent som short cutting refererer det til kuttebehandling av årlige grener. Etter at grenene er kortklippet, er næringsstoffene relativt konsentrert, noe som kan stimulere spiring av sideknopper under skjærekanten, øke antall greiner, fremme næringsvekst eller blomstring og fruktsetting. Graden av avkutting har en betydelig innvirkning på den resulterende beskjæringseffekten.
1. Kutt lett av 1/5 til 1/4 av den totale lengden på grenene, hovedsakelig brukt til beskjæring av sterke grener av prydtrær. Etter at grenene er kortklippet, stimuleres og spirer av de fullt fylte knoppene, og danner et stort antall middels korte grener som er enkle å skille til flere blomsterknopper.
2. De mellomstore og korte grenene kuttes fra de fulle knoppene med en lengde på 1/3 til 1/2 av grenen, noe som konsentrerer næringsstoffer og fremmer fremveksten av sterkere næringsgrener under skjærekanten. De brukes hovedsakelig til dyrking av ryggrad og utvidede grener, samt foryngelse av noen svake grener.
3. Tunge og korte stiklinger kuttes i midtre og nedre deler av grener, med en total lengde på 2/3 til 3/4. De har en sterk stimulerende effekt og kan tvinge skjulte knopper til å spire ved bunnen. De er egnet for foryngelse og regenerering av svake trær, gamle trær og gamle og svake grener.
4. Ekstremt kraftig beskjæring etterlater bare 2-3 knopper i bunnen av vårskuddet, og resten klippes av. Etter beskjæring vil det spire 1-3 mellomstore og korte greiner, hovedsakelig brukt til behandling av konkurrerende greiner.
（2） Tilbaketrekking og tørking
1. Tilbaketrekking, også kjent som beskjæring, refererer til metoden for å beskjære flerårige grener (grupper av grener) ved å klippe dem korte. Når veksten av trær svekkes, begynner noen grener å henge, og det er skallethet i de midtre og nedre delene av trekronen, denne metoden brukes ofte til foryngelse av aldrende grener og fornyelse av fruktgrener, noe som fremmer den kraftige veksten av grener under skjærekanten eller stimulerer sovende knopper til å spire langstrakte grener, for å oppnå målet om foryngelse og foryngelse. (Figur 10-3).
2. Beskjæringstiltakene som er tatt for å trekke tilbake hovedstammen eller tykke hovedgrener, ryggradsgrener osv. kalles beskjæring, som effektivt kan regulere motsetningen mellom vannabsorpsjon og transpirasjonsbalansen til trekroppen, forbedre overlevelsesraten ved transplantasjon, og er ofte sett under transplantasjon av store trær. I tillegg kan effekten av å tvinge sovende knopper brukes til å transformere kronestrukturen til sterke trær og fornye og forynge gamle trær.
（3） Sparsomt
Også kjent som beskjæring eller beskjæring, er det en beskjæringsmetode som innebærer å kutte av grener fra bunnen av en gren. Sparsom beskjæring kan redusere antall grener inne i trekronen, gjøre fordelingen av grener mer rimelig og jevn, forbedre ventilasjon og lysoverføring i kronekammeret, forbedre assimileringsfunksjonen til trekroppen, redusere forekomsten av sykdommer og skadedyr, og fremme ernæringsmessig vekst eller blomstring og fruktdannelse av grener inne i kronekammeret. Hovedobjektene for beskjæring er svake grener, syke og insektinfiserte grener, døde grener og ulike typer grener som påvirker formen på trær, som kryssende grener, forstyrrende grener og spirende grener. Spesielt for oppreiste og langstrakte greiner som spirer inne i kronen, med små knopper, lange internoder, tykt, høyt fuktighetsinnhold og utilstrekkelig vev, er det tilrådelig å beskjære dem tidlig for å unngå å påvirke treformen; Men hvis det er vekstplass, kan det omdannes til grengrupper for fornyelse, transformasjon og foryngelse av trekronestrukturer.
Sparsom beskjæring har en svekkende effekt på den totale veksten av hele treet, men det kan fremme lokal vekst av treet. Den stimulerende effekten av sparsom beskjæring på lokalområdet er forskjellig fra kort beskjæring. Det forsterker greinene under samme sidebeskjæringsåpning, mens det svekker greinene over samme sidebeskjæringsåpning. Det skal bemerkes at sparsomme grener danner sår på modergrenen, og dermed påvirker næringstilførselen. Jo mer sparsomme grener beskjæres og jo nærmere avstanden mellom sårene er, desto tydeligere blir svekkelseseffekten. Graden av svekkelse til veksten av hele treet er relatert til tynningsintensiteten og styrken til de beskjærte grenene. Hvis tynningsintensiteten forblir svak eller det er for mange beskjærte grener, vil det ha en betydelig svekkelseseffekt på treets vekst; Beskjæring av flerårige greiner har en betydelig svekkende effekt på treveksten og anbefales generelt å gjøres etappevis.
Beskjæringsintensiteten refererer til andelen av de beskjærte grenene til hele treet. Å kutte av 10 % av grenene i hele treet regnes som lett beskjæring, å nå en intensitet på 10-20 % kalles moderat beskjæring, og kraftig beskjæring regnes som beskjæring av mer enn 20 % av grenene. Tynningsstyrken i praktisk anvendelse avhenger av spesifikke forhold som treslag, vekst og alder. Generelt bør treslag med sterk spireevne og svak forgreningsevne, eller de med svak spireevne og forgreningsevne, ha færre tynne grener, som Pinus massoniana, Pinus tabulaeformis og sedertrefuru; Treslag med sterk spirehastighet og forgreningsevne kan ha mer sparsomme greiner; Unge trær bør være lett sparsomme for å fremme rask kroneutvidelse; Voksne trær som går inn i vekst- og blomstringstoppperioden bør være moderat sparsomme for å regulere balansen mellom ernæringsvekst og reproduksjonsvekst, og for å forhindre forekomst av blomstring og fruktsetting i forskjellige år; Trær i aldringsperioden har svak forgreningsevne, og for å opprettholde tilstrekkelig med greiner til å danne kronen, bør de være sparsomme så mye som mulig; Blomster og busker, lett tynning kan fremme dannelsen av blomsterknopper, noe som er gunstig for tidlig blomstring.
（4） Skade
Metoden for å skade floemet eller xylemet til en gren for å svekke veksten og lette dens kraft kalles skade. Skadede greiner utføres lett i vekstsesongen, noe som har betydelig innvirkning på lokalområdet og relativt liten påvirkning på veksten av hele treet. De er et av hjelpetiltakene for forming og beskjæring, og hovedmetodene inkluderer:
1. Sirkulær peeling (sirkulær peeling) innebærer å bruke en kniv for å skrelle av en viss bredde av bark ved en passende del av en gren eller base, for å hindre nedadgående transport av fotosyntetiske næringsstoffer fra greinene i en periode. Dette er gunstig for akkumulering av næringsstoffer over grenene og differensiering av blomsterknopper. Den er egnet for grener med kraftig næringsvekst, men små blomstrings- og fruktmengder. Avskallingsbredden bør bestemmes ut fra tykkelsen på greinene og treslagets callusevne. Generelt kan såret leges innen en måned etter ringpeeling, som er omtrent 1/10 av grenens diameter (2-10 mm). Er såret for bredt er det vanskelig å gro, og er det for smalt vil det gro for tidlig til å nå målet. Dybden av girdling bør nå xylem. Hvis det er for dypt og skader xylemet, vil det føre til at grenene knekker eller dør. Hvis det er for grunt, vil floemet forbli, og girdlingseffekten er ikke signifikant. Tilstrekkelig mengde grener og blader bør etterlates over grenene som er utsatt for girdling for normal fotosyntese.
Ringmerking er et midlertidig beskjæringstiltak som brukes i vekstsesongen, ofte utført i løpet av blomsterknoppdifferensieringsperioden, blomster- og fruktslippperioden og fruktforstørrelsesperioden. Ved vinterbeskjæring bør delen over ringbeskjæringen fjernes gradvis. Ringstripping kan også brukes til stamme og hovedgrener, men det må bestemmes nøye ut fra treets vekststatus. Den brukes vanligvis til sterke og unge trær med sparsomme blomster og frukt. Treslag som er utsatt for flyt og lim egner seg ikke for girdling.
2. Metoden med å bruke en kniv til å skjære horisontalt (eller vertikalt) og dypt inn i xylemet på øvre (eller nedre) side av en gren kombineres ofte med andre beskjæringsmetoder. Hovedmetodene inkluderer:
1) Øyeskade er forårsaket av utskjæring over grener og knopper, med en sårform som ligner et øye. Det skader xylemet for å forhindre at vann og mineralnæringsstoffer fortsetter å bli transportert oppover, for å spire og vokse sterke greiner på det ideelle stedet; Tvert imot, når du skjærer under grenen og knoppen, kan det svekke veksten til den spirede grenen, men på grunn av akkumulering av organiske næringsstoffer er det gunstig for dannelsen av blomsterknopper.
2) Vertikal skade refererer til et kutt dypt inn i xylemet på en gren med en kniv, rettet mot å redusere den mekaniske bindekraften til barken og fremme den tykkere veksten av grenen. Vertikal skade bør utføres før starten av treveksten om våren. Ved implementering bør den herdede delen av barken velges, med en vertikal skade for fine greiner og flere vertikale skader for grove greiner.
3) Horisontal skade refererer til metoden for å kutte en trestamme eller tykk hovedgren horisontalt i flere ganger. Dens funksjon er å blokkere den nedadgående flyten av organiske næringsstoffer, fremme fylling av grenene og lette blomsterknoppdifferensiering for å oppnå målet om å fremme blomstring og fruktsetting. Virkningsmekanismen er den samme som ringstripping, men styrken er relativt lav.
3. Bryte inn i vridde grener for å danne ulike kunstneriske former, ofte i den tidlige vårens spireperiode. Bruk først en kniv til å kutte diagonalt, og nå en dybde på 1/2 til 2/3 av grenens diameter. Bøy deretter grenen forsiktig og bruk den skrå støtten til trebruddet for å finne den (Figur 10-4). For å forhindre overdreven tap av fuktighet i såret, er såret ofte pakket inn.
4. Vridde og foldede grener brukes ofte til halvlignifiserte grener som vokser for mye i vekstperioden, spesielt for langstrakte grener som vokser på baksiden av grenen. Vridde og bøyde grener som ikke knekker kalles vridd grener (Figur 10-5), mens de som knekker men ikke knekker kalles foldede grener (Figur 10-6). Vridde og foldede greiner skader begge delvis det ledende vevet for å hindre transport av vann og næringsstoffer til vekststedet, svekker veksten av greiner og letter dannelsen av korte blomstrende greiner.3
++86-0574-62599507
